God morgen, søster. Dagen stryke milde
Regnversvinger varsom i mot rutå
I verden er det endå nesten stille
Og så som ein song i søvn snør håret ditt
Hvite melkeveiar over putå

Du sove. Og du huske meg så vidt

Eg stryke bort ei stjerna fra pannen din
Og hilse deg for alt eg aldri sa deg
Så står eg der og eige littegranna
Den dyra natta om igjen. Og går
Forsiktigt og på strømpelesten fra deg

Og ute er det høst, og nesten vår!