Kaptein Sabeltann
Frøet
Det er sagt at kjærligheten
Har rom med smerte i
Når din klint blir skilt fra hveten
Tar du steg mot å bli fri
Det er sorg i alles glede
Du gråter bak ditt smil
Ikke stans når du er nede
Men ta fatt på neste mil

Er du redd ditt hjerte brister
Skyr ild for du er brent
For å ha når andre mister
Har du gravd med ditt talent
Når du står og lar deg lamme
Når angst har gjort deg stiv
Blir din sjel en kostbar ramme
Om et bilde uten liv

Når en natt har frosne hender
Som vil gripe om din sjel
Og de rop ditt hjerte sender
Bare ties kaldt ihjel
Hent din visdom fra en vinter
Som har lagt alt liv i snø
Dypt i jordens labyrinter
Vokser spirer fra et frø