Elisabeth Andreassen
Det hev ei rose sprunge
Det hev ei rose sprunge
Ut av ei rot so grann
Som fedrene hev sunge
Av Jesse rot ho rann
Og var ein blome blid
Midt i den kalde vinter
Ved myrke midnatts tid

Um denne rosa eine er
Sagt Jesajas ord
Maria møy den reine
Bar rosa til vår jord
Og Herrens miskunns makt
Det store under gjorde
Som var i spådom sagt

Guds rose ljuvleg angar
Og skin i jordlivsnatt
Når hennar ljos oss fangar
Ho vert vår beste skatt
Me syng i englelag:
No er det fødd ein frelsar
Og natti vart til dag