Elisabeth Andreassen
I evighet
Dagen går mot kveld
Er borte, blir snart glemt
Men alt vi gav den står igjen
Et frø som gror og vokser frem
Slik er kjærlighetens vei
Når den møter deg og meg
Først når vi lærer og forstår
Vil den modnes og bli vår

Selv om dagene går
De svinner hen og blir til år
Alltid vil kjærlighet bestå
I tid og evighet
I evighet

Elven renner stille hen
Over sletter, skog og eng
Men på sin vei for å nå frem
Gikk den over stryk og stein

Selv om dagene går
De svinner hen og blir til år
Alltid vil kjærlighet bestå
I tid og evighet
I evighet
Selv om dagene går
De svinner hen og blir til år
Alltid vil kjærlighet bestå
I tid og evighet
I evighet

Alltid vil kjærlighet bestå
I tid og evighet
I evighet