Alf Prøysen
Hårrdagsvise
Vi syng om sammar'n,vi syng om sola
Vi syng om kløver og timotei
Og æille vekster som gror på jorda
I eng og åker og dal og hei
Når spræke gutter i hæljestasen går
Og møter jinter med blommer i sitt hår
Men je vil synge ei hårrdagsvise
Om potetåker'n og deg og meg

Det var en måndag det minns jeg nøye
Du gikk med bytte i grovarm jord
I gammal stakk og ei solblakk trøye
Så fekk vi høre at gauken gol
Du rette ryggen og såg så lurt på meg:
"Hæin gæl i aust, du får æilt du ønskje deg. "
Det var som satt'n og gol og spelte
For potetåker'n og deg og meg

Så vart det sammar'n med varme da ' er
Sola skinte som pure gull
Låg vi svette i lange ra'er
Lugge ugras og tala tull
Sea gikk vi og drømte hårr for seg
Om deg, og je håper du om meg
Potctåkertn sto rak og blømte
I kvitt og lilla for meg og deg
Og så kom hausten og kalde ti 'er
Med rim på bakken og regnsur vind
Det blødde osper i svarte lier
Da vi gikk bøygde og sanke inn
Så ringte klokka å dingelingelei
I kjerketårnet og sang så langt av lei:
"Nå ska je ringe for arbe'sfolka
På potetåker'n — for deg og meg

Nå daler snøen fra kvite lufta
Og legg seg stilt over jorda ned
Men vi sitt' gifte og trygt på tufta
Og kjærligheta ska' vara ved
For hårt et -måltid du laga tel åt meg
Så lyt jeg sitta og sjå ei stund på deg
Og sea skriv vi et vers i visa
Om potetåker'n og deg og meg!