Alf Prøysen
Adventvise
I tussmørke timer når dagen blir mindre
Da tennes et lys med et håp i ditt indre
Da binder vi kransen av granbar på skolen
Og setter inn lys som en hilsen til solen

I blåsende kvelder med regn på hver rute
Så sitter vi trygt og lar høstvinden tute
Vi fletter en kurv som har form av et hjerte
Mens mor baker goro, berliner og terte

Og tvers over havet går skuter og båter
Med gaver i lasten, de tuter og låter
Men hvem som får gaver fra venner og kjente
Det vet ikke vi, vi får vente og vente

Se spurven og konen hans flakser i porten
Og gløtter mot vindu og hakker i lorten
«Nei, nå må vi sannelig komme til saken
Med talgbit på brettet og kornnek på staken!»

Og grisen på peishyllen står der og venter
På at den skal tømmes av gutter og jenter
Den hører at klokken slår timen og slaget
Og tenker at snart blir jeg tom i min mage

Men håpet om gaver vi vil ikke miste
Og da er det lurt at vi skriver en liste
Vi starter med scooter og skØyter og dukker
Og slutter med kladdebok, blyant og sokker
Så tegner vi kort mens vi hoier og flakser
Så velter vi blekkhus og somler bort sakser
På dørklinken henger en hilsen «Vi takker
Vår postmann for julekort, brever og pakker»

Hver morgen når dagen et gråskimmer sender
Vi åpner en port på en liten kalender
Og der er det nisser og nysnø på taket
Men porten, den siste, står ennå tilbake

Bak den er en krybbe, en stall og en stjerne
Det stiger oss nær det vi så i det fjerne
Og da tenker sikkert hver gutt og hver jente:
«Nei, ingenting er som å vente og vente.»

Nei, ingenting er som å vente og vente
Vi henger opp kristtorn og tre skal vi hente
Så rekker jeg deg nå med glede to hender
Og så blir det jul og adventvisen ender