Alf Prøysen
Havregrøten
[Vers 1]
Jeg vil så gjerne synge litt for deg, min lille venn
Men jeg er ikke stor og fin og svær
Jeg er en kladd med havregrøt som Per har satt igjen
Det er like godt å si det som det er

Da de bar meg inn til frokost var jeg full av vitamin
Og jeg ventet på at Per skulle komme ned
Jeg trodde jo han var litt glad i havregrøten sin
Men da de bar meg ut så visste jeg jo det

[Refreng]
Ingen liker meg, ingen liker meg
Men det er få som er så glad i Peremann som jeg
Og alle er jo glad i noen, men jeg får bare nei
For ingen liker havregrøten, ingen liker meg

[Vers 2]
Nå står jeg her i skapet og må høre all slags prat
Mellom pølsesnabber, syltetøy, og ost
Og alle sammen skryter av at Per er glad i mat
Ja, i dag så gikk det unna så det kost

Og sirupskrokka lesper søtt om Per sin bestevenn
Dere: "Per er glad i søtt, han elsker meg!"
Og asjetten smiler smørblidt uten spor av smør igjen
Men den som ikke smiler, det er jeg
De er slemme mot meg alle, blir jeg blir båret inn til Per
Roper pølsa: "Grøten går!" til lykke mén
Og når Per har sagt han ikke vil, så kniser de og ler:
"Neimen se, der har vi kladden vår igjen!"

Per er både snill og real, hvis han spiste grøten sin
Ville han bli både fresk og sterk og lang
Og så slapp jeg denne skamma mi og bæres ut og inn
Og gråtesmeltet sukker gang på gang

[Refreng]
Ingen liker meg, ingen liker meg
Men det er få som er så glad i Peremann som jeg
Og alle er jo glad i noen, men jeg får bare nei
For ingen liker havregrøten, ingen liker meg

[Vers 3]
Det går vel som det pleier, jeg blir sur og hard og kald
For det er jo ikke til å holde ut
Det er like godt å ende sine dager med et fall
Iblant sølevann og eggeskall og grut

Men det siste jeg skal ønske er at Per vil få det bra
Og at han kan bli en stor og kraftig gutt
Jeg har ikke tenkt å klage når jeg plomper herifra
Det skal bare bli et plask; så er det slutt