Tåken tetner, mørket faller
Ondskap slumrer, skogen kaller
Tåken tetner, mørket faller
Ondskap slumrer, skogen kaller

Her ute i dyrets domene gjennom en dyster, gusten skog
Engler løper, engler flyr vekk fra min egen kirkegaard

Jeg står under en kald vind
Taken letter fra englers flukt
Jeg drikker fra manens kalde
Bleke lys og hyller satans sol
En grusom ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av daudinger, tortur og hat

Tåken tetner, mørket faller
Ondskap slumrer, skogen kaller

La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den kolde mørke brønn av de slue sorte
Verdig utropes jeg som den uhellige treenighets skald
Nar helvete engang kaller er det ingen vei tilbake

Tåken tetner, mørket faller
Ondskap slumrer, skogen kaller
Tåken tetner, mørket faller
Ondskap slumrer, skogen kaller