Tulus
Kviteheim
Riket er sn?belagt vinterfjell
Palasset er hugget i is
Dronningen sv?pes i isbj?rnfell
Vinden er stille bris
P? Dronningens bleke kinn danser t?rer
I frykt av at sol skal smile
Ved enhver av de illsinte, drepende v?rer
Vil Dronningens land, beboere tine
Dronningens trone
Krystall p? krystall
Et land bygd av kulde
P? Kviteheims-hall
Palasset vil smelte, riket d?r
En isdronning ser sitt verk forsvinne
Folket av Kviteheim g?r hen og t?r
Atter en vinter ser hun svinne
Dronningens trone er kulder?yk
Nattefrost g?r for ?ret
Borte er frossen sn?lett f?yk
Borte er sn?en i h?ret
Dronningen kryper sammen p? fellen
Alene forlatt p? gr?svart bakke
I vente p? kvelden bak senh?stkvelden
B?yer hun s?rt en blinkende nakke
Dronningen eldes i sommerhalv?ret
Bleke kinn blir gustne og gr?
S?lvfargen blir til tare i h?ret
Hun skrumpes, farges, dager skal g?
Dronningen f?ler at tiden er omme
Ber at en frostnatt snart vil komme